Utfordrende atferd i videregående opplæring

Hvordan lærere kan forstå og forholde seg til elever med utfordrende atferd.

Hvordan en kan arbeide for å forebygge og håndtere situasjoner der utfordrende atferd oppstår.

Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8, s. 156-171)

Crick, N & Dodge, K. (1994): a review and reformulation of social- information- processing mechanisms in childrens social adjustment. Psychological Bulletin, 115, 74- 101.

Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge, teoretiske og praktiske tilnærminger. Fagbokforlaget. Kap.1-4 og 7-10 check

Wang, C., Ryoo, J.H., Swearer, S.M., Turner, R., Goldberg, T.S. (2017). Longitudinal Relationships between Bullying and Moral Disengagement among Adolescents. Journal of Youth and Adolescence, 46, 1304-1317.

Klasseledelse, relasjoner og sosial tilknytning

Evne til å skape et positivt læringsmiljø, spesielt rettet mot elever som har ulike behov.

Forståelsen av klassen som sosialt system.

Hvordan etablere og bevare gode relasjoner mellom elever og relasjoner

Disiplinproblem forklart som en type autoritetskonflikt. Konkrete teknikker for å håndtere vanskelige situasjoner i klasserommet med referanse til forståelse av risikofaktorer. Individuelle og kontekstuelle faktorer, samt til interaksjon mellom disse.

Chan, L. (2003). Variable Effects of Children’s Aggression, Social Withdrawal, and Prosocial Leadership as Functions of Teacher Beliefs and Behaviors. Child Development, 74(2), 535–548

Drugli, MB. (2013). Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  Kapittel 4, 6, 7 og 8. (Side 45-65 og 93-121.)

Eliot, M., Cornell, D., Gregory, A., & Fan, X. (2010). Supportive school climate and student willingness to seek help for bullying and threats of violence. Journal of School Psychology, 48, 533-553.

Ogden, T. (2012). Klasseledelse, Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2-5. (Side  26-136)

Vieno, A., Perkins, D.D., Smith, T.M.  & Santinello, M. (2005). Democratic School Climate and Sense of Community in School: A Multilevel Analysis. American Journal of Community Psychology, 36, 3/4, 327-341.

Wentzel K.R. (2002). Are Effective Teachers Like Good Parents? Teaching Styles and Student Adjustment in Early Adolescence. Child Development, 73, 1, 287-301.

Wilson, D. (2004). The interface of school climate and school connectedness and relationships with aggression and victimization. The Journal of School Health, 74, 7, 293-9.

Stress og mestring

Hvilke forhold har betydning for ungdoms evne til å takle utfordringer de møter i skolen.

Hvordan kan det legges til rette for å fremme konstruktive mestringsstrategier og evne til å kunne opprettholde motivasjon også når læringsarbeidet er krevende.

Olsen M.I & Karen M.T (2010). Resiliens i skolen, Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Teori og tiltak. (Utdrag)

Yeager,D.S.& Dweck,C.S. (2012). Mindsets that promote resilience: When students believe that personal characteristics can be developed. Educational Psychologist, 47(4), 302-314.

Rapport, Stress i skolen, kap. 1,3 og 5:

https://utdanningsforskning.no/globalassets/stress-i-skolen---en-systematisk-kunnskapsoversikt.pdf

Tilrettelegging av skolens læringsmiljø

Hvordan kan skolens læringsmiljø legges til rette for sosialt tilbaketrekte og emosjonelt sårbare elever.

Hvordan fremme læring og sosial inklusjon blant elever med tendenser til ulike former for stressrelatert unngåelsesatferd.

Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget.

(Kap. 1 s.28 - 41)

Börjesson (2013). Motivasjon, mestring og medfølelse: Om å samtale med tenåringer. Kapittelet: «Motivasjonsrettede samtaler» (8 sider)

Ertesvåg S. og Roland P (2013): Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Gyldendal akademisk. (Kap 10, s. 167 – 176)

Olsen M.I & Karen M.T (2010). Resiliens i skolen, Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Bergen, Fagbokforlaget (Kap. 6, 30 sider)

Skaalvik M.E. & Skaalvik, S (2013). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 og 4

Inkludering av minoritetsspråklige elever

Viktige prinsipp i arbeidet med å inkludere minoritetsspråklige elever i klassen og på skolen.

Hvordan se på denne elevgruppen som en ressurs og på hvilken måte dette kan få betydning for den pedagogiske praksisen.

Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Del 2 og 3

Fandrem, H., Haus, S & Johannessen, Ø. (2015). Dette er Sevgi, hun er tyrkisk, eller…? I: E.

Morken, Ivar (2017). Minoriteter, mangfold og inkludering, I: Sven Nilsen (red.), Inkludering og mangfold - sett i spesialpedagogisk perspektiv.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02776-0.  Kapittel 3. s 65 – 89

Solbue V. Praksisfellesskap innvandrerungdom erfarer i møte med videregående skole. Utbildning & Demokrati (2013), vol.22, nr.2, s. 59 - 80

Tveitereid, K., Fandrem, H. og Sævik, S. (2017). Flyktningekompetent skole. Pedlex.

FuelBox Ungdom

Mobbing

Forståelse av mobbingens psykologi innebærer kjennskap til individuelle faktorer og kontekstuelle forhold som hver for seg og sammen skaper risiko for å utøve mobbing og for å bli mobbet. Tiltaksdelen handler om prinsipper og metoder for å forebygge mobbing, hvordan mobbing kan avdekkes, og framgangsmåter for å stoppe mobbing, samt oppfølging av mobbesaker i videregående skole.

Bru, E. & Hancock C. Å bli utsatt for mobbing, (2016). Kap. 4 s. 65 – 80. Læringsmiljøsenteret

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. s. 13-147

Tharaldsen, K.B, Hancock, C & Bru, E. (2017).Å ivareta barn og unge som er utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak. s.17-94. Læringsmiljøsenteret

Teng, Z., Bear, G.G., Yang, C., Nie, Q., Guo, C. (2020). Moral Disengagement and Bullying Perpetration: A Longitudinal Study of the Moderating Effect of School Climate. School Psychology, 35, 99-109.

Emosjonelle vansker

Kjennetegn ved emosjonelle vansker og henvisningskompetanse i forhold til dette

De mest frekvente former for emosjonelle lidelser blant barn og unge, hvilke konsekvenser det får i klasserommet, hvordan lærere kan identifisere og best hjelpe disse elevene.

Fokus på angst (sosial angst/prestasjonsangst, depresjon, selvskading, traumer og rus)

Emosjonelle vansker og negative hendelser. Årsaker og konsekvenser med vekt på angst og depresjon – og tiltak i skolen.

Idsøe, W. & T. Idsøe (2012). Emosjonelle vansker. Hva kan skolen gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av vanskelige livshendelser? Senter for atferdsforskning. 38 s. https://www.uis.no/nb/hefte-emosjonelle-vansker

Mossige, S., & Stefansen, K. (red.). (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA Rapport 5/16 , s 9-24.

https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00003523

Trommald, M. (2017). Oppvekstrapporten 1017. Økte forskjeller – gjør det noe? Bufdir.

https://bufdir.no/contentassets/e9df3a5c5087465eb09083d1be77ba10/oppvekstrapporten_2017.pdf s.1-24

Øverland & Bru (2016). Angst, kap 2. i Psykisk Helse i skolen., s.45-65, Universitetsforlaget

Bru, Garvik, Idsøe & Øverland (2016). Depresjon, kap.3 i Psykisk helse i skolen (2016), s. 70-87, Universitetsforlaget.

Robertson, Strømsvold & Gustafson (2016). Ungdom og rusmiddelmisbruk. Kap 10. I Psykisk helse i skolen, s. 196-209.

Emosjonelle vansker. Traumesensitive skoler.

Bath, H. (2015). The three pillars of traumawise care, Reclaiming Children and Youth 23 (4), 5-11, 7 s.

Braarud, H.C. & Nordanger, D.Ø. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, v.48, s. 968-962

http://sor.rvts.no/filestore/Filarkiv/Dokumenter/Nyhetsarkiv/1110_Braarud_Nordanger_Fagartikkel1.pdf

Mossige, S., & Stefansen, K. (red.). (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. (NOVA Rapport nr. 20, 2007). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd. S.177-190. http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf

Fortsettelse neste side

Fortsettelse fra forrige side

Raundalen, M. & Schultz, H (2006). Krisepedagogikk. Universitetsforlaget. Kap 1: Barn og ungdom – kriser og traumer, s 14-33, Kap 2: Kriser og læring, s.34-60, Vurdering av skolens beredskap, s. 187-193, Kap 7. Skolens kriseberedskap, s.194-216.

Bok om stress og mestring: E.Bru & P.Roland (Eds), (2018). Stress og Mestring i skolen. Fagbokforlaget, Oslo.  Prestasjonsangst (kap av Klara Øverland & Liv Jorunn Byrkjedal)

Skolefravær og skolefrafall

Hvordan kan vi arbeide for å forebygge fravær og frafall.

Hvilke risikofaktorer kan vi se etter, og hva kan vi gjøre?

Temaet omfatter både individ- og systemnivå.

Maren Stabel Tvedt, Edvin Bru & Thormod Idsoe (2019): Perceived Teacher

Support and Intentions to Quit Upper Secondary School: Direct, and Indirect Associations via

Emotional Engagement and Boredom, Scandinavian Journal of Educational Research

To link to this article: https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1659401

Gro Hilde Ramsdal1,2, Svein Bergvik3 and Rolf Wynn (2018). Long-term dropout from school and work and mental health in young adults in Norway: A

qualitative interview-based study Cogent Psychology (2018), 5: 1455365

https://doi.org/10.1080/23311908.2018.1455365

Refleksjon og utvikling av egen praksis

Hvordan reflektere over egen praksis? Hvordan arbeide for å videreutvikle den?

Lycke, K. H., & Handal, G. (2012). Refleksjon over egen undervisningspraksis – et ledd i kvalitetsutvikling? I T. Løkensgard Hoel, B. Hanssen, & D. Husebø (Red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 157–183). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Moe, S. (2012). Mer styring og ledelse – hvorfor? I T. Løkensgard Hoel, B. Hanssen & D.

Husebø (Red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 27–47). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet –