Å bli anleggsgartner med fagbrev tar fire år. Først to år på videregående skole, deretter to år i praksis.

På skolen tar du først ett år med enten Bygg- og anleggsteknikk eller Naturbruk (VG1). Deretter velger du ett års fordypning i anleggsgartner og idrettsanleggsfag (VG2). Da sitter du igjen med en spesialisering som er i slekt med gartnerfaget på den ene siden og bygg og anlegg på den andre. Undervisningen består av både praktisk og teoretisk arbeid 

Etter skolen må du ha to års læretid i en bedrift, enten som anleggsgartner eller som drifts-operatør ved idretts-anlegg, før du kan avlegge en praktisk fagprøve og få fagbrev. Du får lærlinge-lønn i praksisperioden.

Du kan også velge å bygge videre på fagutdanningen for å få studiekompetanse, og dermed ha mulighet for videre utdanning. For eksempel kan du studere naturforvaltning og naturfag på universitet eller høgskole. Er du anleggsgartner har du også et godt grunnlag for å bli landskapsarkitekt eller landskapsingeniør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. For søkere over 25 år er det mulig å søke på landskapsingeniørstudiet uten å ha studiekompetanse. Da må du i stedet ha fagbrev og relevant arbeidserfaring. 

Det finnes flere alternativer for den som vil bli anleggsgartner. Har du mer en fem år relevant praksis og har bestått en tverrfaglig eksamen kan du gå opp til fagprøven. Du kan begynne som lærling rett etter 10. klasse eller ett år på videregående, og ta fagprøven etter 4 år – da må du også ta noe teori underveis. Utdanningen kan også gjennomføres via fjernundervisning og voksenopplæring.