Rogaland jordbruksskule på Øksnevad anno 1940-1941

I denne artikkelen kan du lese ”Melding om Rogaland jordbruksskule på Øksnevad i budsjettåret 1.april 1940 til 30.juni 1941. Dette er på mange måter historien om hvordan Øksnevad jordbruksskule ble til i året 1940. Dokumentet er også en beretning om livet på skolen det første året. Dokumentet er lagt ut komplett i form av pdf-fil i oversikten over lenker nederst på siden. Nedenfor følger et kort sammendrag av årsmeldingen 1940/1941. 

Jordbruksskulen blir til
Fylkestinget vedtok 5.juni 1939 at valg av jordbruksskulegård skulle ligge på Øksnevad i Klepp. Andre alternativer som hadde vært vurdert var Sæland i Time og Soma i Høyland. Kjøpesummen var 280 000 kroner. Gamlehjemmet / fattiggården som lå på Øksnevad skulle flyttes. 

Tanken var å få skole- og internatbygningen samt en del funksjonærboliger ferdige til bruk høsten 1940. Men så kom krigen i april 1940 og det fikk følger for videre fremdrift. Byggearbeidet ble likevel fremholdt utover 1940.

Lærere og elever
Kristian Rønneberg (født i Høyland 1898) var skolens første rektor eller styrer som ble brukt da. Han var landbrukskandidat fra 1922 og ble tilsatt på jordbruksskolen fra 1.januar 1940.

Lærere det første året var Johannes Kverneland (lærer og gardsfullmektig), Olav Mohn (lærer i hagebruk og smånæringer), Einar Osland (fjøsmester), Jon G.Ånestad (vikariende fjøsmester), Erling Sølvberg (timelærer i norsk), Gudmund Leren (timelærer i sløyd og gymnastikk), O.Hvoslef (skogbruk).

Byggearbeidet på skolegården stoppet nesten opp etter krigsutbruddet 9.april. For å komme i gang vedtok Fylkestinget at jordbruksskolen skulle komme i gang i samarbeid med Jæren folkehøgskole. Skolen skulle få både skolerom og internatrom der med vinteren. Uten dette samarbeidet ville det vært vanskelig å komme i gang. Dermed kunne det lyses ut til opptak. Til sammen meldte det seg 75 søkere til skolen. Det ble tatt opp 24 elever til 1 ½ års-kurset og 5 elever til 2-vinters-kurset. Det ble også tatt opp 2 hysdyrlærlinger. 

Elevene som ble tatt opp var følgende: Emil Bue, Asbjørn Egeland, Ole Auestad, Trygve Årseth, Ole Ludvigsen, Olav Skadsheim, Erling Auestad, Ingvald Skjæveland, Kristian Høibakke, Lars Martin Tveita, Per Kleppe, Jens Øksnevad, Oddmund Hauge, Trygve Revheim, Bernt Håland, Jomar Obrestad, Torger Slettebø, Trygve Lindland, Bernt Svinland, Håkon Bue, Kjetil Søyland, Torvall Kalberg, Reidar Bryne, Tor Tysland, Martin Meland, Harald Braut, Karl T.Anda, Torger Carlsen, Inga Bergljot Tengs. 

Undervisningen
Elevene møtte på skolen 3.oktober. En arbeidet med potetopptak til 15.oktober. Deretter var det daglig skole. 

Undervisningen var lagt opp som formiddagsskole med 6 timer daglig. Om ettermiddagen var det sløyd. Siden elevene i dette vinterhalvåret bodde ca 4 km fra skolegården på Øksnevad kunne det ikke være praktisk arbeid ved husdyrholdet. Lærlingene i husdtyrstell tok seg av dette.  

Den teoretiske undervisningen sluttet 15.mars. Den 28.mars var eksamen ferdig, og elevene i 1 ½ års-kurset flyttet da til skolegården på Øksnevad og tok til med praktisk arbeid der. 

Elevene i 2-vinters kurset ble i sommerhalvåret innkalt til botaniseringsøvelser og forskjellige skogbruksøvelser. Disse øvelsene begynte elevene i 1 ½ års-kurset til med etter sommeren. 

Det ble arrangert turer til revesjå i Hillevåg, til unghestsjå på Bryne, statssjå for storfe og svin i Hillevåg og til Jærens Potetmjølfabrikk. Det var også tur til jordbruksskulen på Tveit. 

Eksamen
Det var skriftlig eksamen for hovedfagene fra 17-21.mars og for naturfagene fra 24-27.mars. De skriftlige oppgavene var i:

Norsk 1. ”Kva er det som bind meg til heimen?”
Norsk 2. ”Kva er det som har gjort nordmennene til eit sjøfarande folk, og kva verd har sjøfarten for landet vårt?”

Regning og geometri 4 oppgaver.

Bokføring 1 oppgave etter Fives system.

Det var skriftlige prøver i fysikk, kjemi og zoologi. Det var muntlig eksamen i anatomi 28.mars. 

Kosthold
Fra høsten 1940 til 29.mars 1941 fikk elevene kosten ved folkehøgskolen, sammen med elevene der. For kost og losji ble det betalt kr. 15 for uka per elev. Etter 29.mars tok en til med internatkosthold ved skolegarden på Øksnevad. Utgiftene pr. kostmåned var i 4.kvartal 1940/41 kr. 57,14 alt medregnet. 

Boforhold
I vinterhalvåret bodde 22 elever på Jæren folkehøgskole. 7 av elevene hadde så kort vei at de bodde hjemme. Fra 29.mars fikk elevene plass på Gamleheimen. Dette huset skulle brukes til internat frem til skole- og internatbygningen kom i stand. Til vinteren skulle alle nye elever skaffes husrom på gardene omkring skolegården.

Skolegarden
Garden er oppgitt til 417 dekar dyrket jord, 40 dekar kulturbeite, 299 dekar dyrket utmark, 685 dekar yngre bartreplantninger og 24 dekar torvmyr – eller i alt 1565 dekar. 

Jordbruket - været
Vinteren 1940/41 var særs streng. Førjulsvinteren hadde vekslende vær. Det var til dels nattefrost i oktober. 8.november kom den første snødagen. Ved juletider satte det inn med kaldvær som holdt seg hele etterjulsvinteren. Denne var uvanlig streng med sterk og jevn kulde. Telen gikk dypt, omtrent 1 meter. Våren kom sent og 1.april lå det enda snø over det hele og været var kaldt. De siste dagene i mars ble det notert 11-12 kuldegrader.

Det var greit arbeidsvær i våronna, men det holdt seg kaldt, så det var lite liv i jorda.  Eng og kulturbeite kom sent i gang, og frø i åpen åker grodde svært sent. Forsommeren var og tørr og kald og det satte sine tydelige merker særlig på beita som kom lite i vekst. Fra midten av juni kom det regn og deretter varme som satte fart i all vekst. I juli kom det en varmebølge med særs høye temperaturer – opptil 31 grader. Etterpå kom kraftige regnskyll og tordenvær.  August var regnfyll med lav temperatur. 6.august raste en nordveststorm som gjorde en del skade på byggåkeren. I september var det fint høstvær og dermed kunne den store høstonna gjennomføres i godt vær. De siste rotvekstene ble tatt inn i november. 

Jordbruk – Avlingene
Årsmeldingen gir en grundig beretning om avlingene på Øksnevad. Denne delen er skrevet av jordbrukslærer Johs. Kverneland. Vi leser om høyavlingen og håavlingen. Kornslagene som ble dyrket var havre(flere varianter), bygg, hvete og rug. Av poteter fantes sortene Kerrs pink, Parnassia og noen fårer med Venus. Det ble dyrket kålrot, forbeter, sukkerbeter, formergkål og grønjor. 

Forsøk
Det ble gjort forsøk for Den Norske Bryggeriforening med 7 forskjellige byggsorter. Det var også forsøk med nye potetsorter til matbruk (for Forsøksgarden Forus). Det var 5 nye sorter med i forsøket sammen med Kerrs pink som ble brukt som målestav. Detaljer om forsøkene er beskrevet i årsmeldingen.

Stallen
Jordbruksskulen hadde i april 1940 seks hester på garden. 2 av dem kom fra Husmorskolen på Sømme som ble evakuert ved krigsutbruddet. Vinteren 1940/41 måtte to hester leveres til tyskerne. Det ble kjøpt en hest  som erstatning og skolen hadde ved slutten av meldingsåret disse hestene:

Stella ulsblakk vestlandshoppe 9 år.
Blanka brunblakk vestlandshoppe 15 år.
Blakken brunblakk vestlandsgjelk ca 17 år.
Ståle gulkvit vestlandsgjelk 6 år.
Svarten svart austlandsgjelk 5 år.

Hestene har hatt det særdeles travelt da garden har krevd mye hestearbeid. Det har vært mye kjøring i forbindelse med bygningsanlegget som har pågått. Skolen har benyttet hestene til det meste av transportarbeidet men har også måttet leie inn lastebil til de tyngste og lengste kjøringene. 

Vinterforingen har bestått av høy, halmhakk og rotvekster av forskjellige slag. På vårparten ble det også foret med cellulose. Celluloseplatene ble godt bløtet og med en greip slått i stykker til småbiter slik at det hele lignet på en tykk suppe. I denne formen tålte hestene cellulosen bra og tok til seg opptil 1,2 kg per dag. ”Dette attåt høy og kraftforrasjonane som vart spart til våronna, greidde å halda holdet oppe på hestane enda i hardaste våronna” leser vi i årsmeldingen. 

Fjoset
En del dyr ble kjøpt inn fra flere steder på Jæren. I tillegg har skolen tatt over buskapen til Husmorskolen på Sømme som ble evakuert ved krigsutbruddet. Den 30.juni 1941 hadde skolen denne buskapen på fjøset:

Okser 1-2 år                       1 
Okser under 1 år             1
Kyr                                      32
Kviger                                  5
Kalver                                  8

Kyrne er av vestlands raudkoll på omtrent 400 kg levende vekt. Buskapen ga 2633 kg melk med 4,05 % fett. Det var store svingninger fra de beste til de dårligste. Dette skyldes først og fremst dyra men også andre forhold spilte inn. Til sammen ble det levert 49 772 kg melk til Klepp meieri. Fettprosenten i denne var 3,95 %. 

Svinehuset
Fra årsmeldingen kan vi lese følgende: ”Den 8.april 1940 fekk vi 39 smågrisar til gards og de 9.april kom krigen. Den 14.april fekk vi attåt 28 halvvaksne slaktegrisar fra Husmorskulen på Sømme. Så hadde vi 67 griseliv å passa på. Og det vart eit vanskelig arbeid for oss å halda liv og vokster i desse grisane, så snaue som vi var komme til gards, ikke hadde vi poteter og ikkje hadde vi mjøl. Men det gjekk. Noko kraftfor fekk vi sakte tak i her og der, attåt dette fekk vi skumamjølk og myse frå meieriet, og då graset kom utpå våren var vi berga. Grisane vart ikkje fort ferdige, men dei vaks og vart etter kvart helt respektable slaktegrisar alle samen”.

Sauene
Skolen kjøpte den sauebuskapen som var på gården tidligere for 4500 kroner. Den besto av 67 søyer og 1 vær. Våren 1940 kom det av disse sauene omkring 100 lam. Sauene gikk om sommeren i Fidjelandsheia. Sauebuskapen var hovedsakelig av rygjarasen, men det var også noen av dalatypen og flere blandingsdyr. Årsmeldingen forteller mer detaljert om sauedriften.

Høns
Fra høsten 1941 fikk skolen omtrent 50 høns – brune italienere – fra avlsstasjonen på Tveit. Bygging av hønshus ble påbegynt i 1941.

Bygningene
Den nye skole- og internatbygningen som skulle gi rom til klasserom, kontor, internat og kjøkken og matsal var langt fra ferdig. Klasserommene var klar til å tas i bruk høsten 1941. Matsalen ble brukt som sløydrom inntil ny verkstedsbygning sto klar. Fremdeles var det bare lagd grunnmur til gymnastikksalen og det var bare husrom til halvparten av elevene. Flere av skolens elever bodde på nabogarder til skolen. 

Rektorboligen sto ferdig i 1940. Vinteren 1941/42 ble den første lærerboligen bygget. To lærerbosteder ble innredet i heimehuset som hørte garden til. I det samme huset var det også internatkjøkken og matsal, hybel til husmora, 2 jenterom, hybel til fjøsmesteren ved siden av bostedet til arbeidsformannen. 

Hovedløa som ble bygd for noen få år siden gir rom til fjøs, stall og grishus med tilhørende gjødselrom. Denne bygningen er bra, men alt for liten. Det er derfor behov for å bygge en ny uthusbygning på gården. Slik det er nå, er det ikke plass til verken avlinger, husdyr eller maskiner.

Hagebruket
Stykket mellom skogen og den nye undervisningsbygningen ble tilplantet som frukthage. Det ble plantet eple, pære, plomme og en del bringebær og bærbusker. 

Det ble plantet 43 epletrær med 15 sorter, av pære 10 tre med 3 sorter og av plomme 24 tre med 3 sorter. Til sammen 77 tre med 21 sorter.

Grønnsaker ble det dyrket mest til eget bruk. Til sammen ca 2 dekar kål og 1,7 dekar diverse andre grønnsaker.

Det er blitt gjort en del arbeid med nyanlegg og leplanting. 

Skogen
Skogsarealet er på i alt 627 dekar. Av dette er 573 dekar produktiv skogsmark. All skog er kulturskog som i sin tid er tatt opp som fredskogfelt med statstilskudd. 

Treslagene er norsk gran, kvitgran, norsk furu, buskfuru og bergfuru. Dessuten er det et lite parti lerkeskog i skråningen mot Figgjo. 

Det ble i 1941 plantet 1500 stk norsk gran, 500 stk edelgran, 500 stk sitka og 500 stk norsk furu. 

Årsmeldingen komplett 1940/1941