Om høylandsfe på Øksnevad vgs.

Høylandsfeet på Øksnevad trives godt ute sommer som vinter!

Mars 2007

I forbindelse med valgfag og videoredigering ble det 24.januar gjennomført filmopptak og intervju med Oddmund Hognestad der har forteller om skotsk høylandsfe som vi har hatt på Øksnevad vgs siden 1999. Tomas Ree og Leif Johan Flornes fra klasse 2A har vært ansvarlige for filmopptak.

Filmopptaket kan du ser ved å klikke på bildet til venstre.

Intervjuet med Oddmund Hognestad følger nedenfor:

Kan du fortelle litt om når høylandsfeet kom til skolen og hvilken nytte skolen har av dem?

Høylansdfeet ble kjøpt inn høsten 1999 og tanken var at de skulle beite i dette våtmarksområdet her (området rundt Øksnevadtjørn). Det var stor oppvekst av løvskog og ikke minst takrør ute i selve tjørnet. Og det slo godt til. Det viser seg at de er veldig flinke til å gå ute og beite på denne takrøren og holder samtidig nede all oppvekst av løvskog. Så det fungerer meget bra.

Videre er det god markedsføring for skolen. Folk legger merke til dyra som går langs veien her.

Vi har en gammel avlsstut og to avlskyr. De får som regel en kalv hvert år. Disse blir solgt når de har blitt 2 til 3 år gamle. Dyra er vel nå nærmere 10 år gamle. Vi regner med at vi kan ha dem i nærmere 20 år til. De kan bli svært gamle. Opptil 30 år er ikke uvanlig.

Kan du fortelle litt om lynnet til høylandsfeet?

De har et meget godt lynne. Dersom de ikke forstyrres så går det veldig godt. Vi ser at vi kommer på en viss avstant på dem, men aldri helt innpå. Når jeg er alene kan jeg komme enda nærmere. Av og til har de spist gress av hånden min. Men de er lette å jage og flytte. Vi flyttet dem litt i høst. De er nesten like gode som kyrne våre. Men de er jo vant med mye folk her og heldigvis er det ingen som driver å terge dem og da går det godt.

Hvordan er det om vinteren? Hvordan klarer de seg da?

Fra nyttår så har vi begynt å fôre dem. Men vi har hatt de ute på de beitene som dyr bruker likevel. De er for øvrig meget nøysomme og kan nærmest nytte ”vrakfôr”. De koster oss ikke mye i fôr. Vi regner med at vi må fôre dem til ut i mars og kanskje litt ut i april. Til sammen 2-3 måneder med ”avfallsfôr” eller halm. De er ikke kravstore.

Hvordan klarer de seg om vinteren – når temperaturen kan gå ned til minus 10-20?

Det betyr ingen ting. De er meget robuste. De har en enorm pels slik at det ikke er et problem. Og så har de denne flotte skogen som de går inn i når det er uvær og vind. For det er klart at det kaldt for dem hvis det er kald vind, regn eller hagel. Da går de inn i skogen hvor de har det behagelig. Så det er en ideell plass å ha dem her.

Jeg har hørt at de har stor morsevne!

De har enormt sterk morsevne. Vi hadde en episode for et par siden da en ku kalvet da det var snø. Han som fôret dem så at kalven var kommet. Han fanget den for at vi skulle få satt på øremerke. Han ringte meg og fjøsmesteren med beskjed om at han nå holdt kalven og at vi skulle ta med øremerke. Dette fordi det er vanskelig å få tak i dem senere. Da vi kom ned sto han og skalv på andre siden av gjerdet. Han hadde måttet slippe kalven. Det som hadde skjedd var at hele flokken hadde mobilisert seg med horna pekende mot ham. Og da var det bare en ting å gjøre. Det var å springe. For ellers hadde det gått galt. De har et utrolig flott flokkinstinkt og er flinke til å verne seg mot fiender. I dette tilfellet hadde de samlet seg mot ham. Dersom det hadde vært en flokk med rovdyr så sies det at de står motsatt i ring med baken mot hverandre og horna ut. Men når de ikke blir provosert så er de veldig snille.

Har det forekommet uhell av noe slag?

Ja, vi hadde dessverre ett uhell. Det var en vinter da det var frosset og de hadde gått utpå isen. Isen hadde begynt å tine og det var glatt. Så gikk de utpå der hvor det var en del siv og hvor det ikke var skikkelig is. En ku hadde gått gjennom med kanskje et par føtter og ikke kommet seg opp. Det resulterte i en dyretragedie. Så da vi kom tilbake på arbeid mandag så oppdaget vi at det manglet et dyr. Så oppdaget vi en stor flokk med rovfugl som svevde ute i Øksnevadtjørnet. Da var det bare ben og horn igjen av kua. Alt var oppspist. Så brutal kan naturen iblant være.

Når trekker høylandsfeet ut i myra for å spise på takrøret?

Det starter de med så fort takrøret begynner å vokse. Og takrøret er ikke så veldig tidlig om våren. Det må få litt temperatur i vannet. Men når vi kommer ut i mai så begynner det å vokse. Og det som er spesielt med takrøret er at det har en enorm vekst i en kort periode. Veldig strekningsvekst og stor produksjon. Så da holder de seg ute der hele dagene og går og spiser disse nye spirene som er kolossalt næringsrike. Så da følger vi godt med.

Ja, vi ser jo at av og til er det bare hodene som stikker opp av vannet!

Men nå kan vi se at de har gått en periode på ikke det beste fôret. Litt skrapbeite kan man si. De er ikke overvektige nå. Vi har presset dem litt. Det er slik du kan gjøre med dyr. Men når vi kommer ut i juni da er de flotte. Så det er en svært næringsrik kost dette sivet i Øksnevadtjørn.

Jeg har hørt at de kan hoppe over gjerder på 1,5 meter hvis de blir skremt?

Jeg har ikke sett at de har hoppet halvannen meter, men de hopper nok en meter. Så det stemmer helt sikkert. For de er slik at hvis de kjenner fare og redsel så har de evne til å hoppe. Men de har ikke noe behov for det uten at de blir skremte eller provosert. Så vi har ikke problemer med at de hopper over gjerder.

Høylandsfe regnes som en urku

Det er flotte dyr. Det regnes jo som en urku. Den har levd et liv borti i Nord-England og Skottland uten noe inngrep av avl. Så det har vært lite forandring. Men den tilpasser seg dette tøffe klimaet.

Hvordan er kvaliteten på kjøttet til høylandsfe?

Ja, de sier det er veldig godt. Det er jo magert og det er fine fibre i muskelstrukturen. Så hvis en slakter det og behandler det på rette måten så er det et prima kjøtt. Veldig ettertraktet.

Har dere hatt dem inne?

Det var en sommer vi faktisk hadde dem inne. En stut og en ku fordi vi skulle forsøke å produsere embryo. Men det fikk vi rett og slett ikke til. Og det er fordi at når vi tok disse dyra inn så trivdes de så dårlig at hele kjønnsaktiviteten stoppet opp. Brunsten forsvant og stuten var ikke interessert i noen ting. Og det var etter et storstilt samarbeid med Geno eller NRF. Det var til stede veterinærer og det var mye styr, men vi måtte gi det opp. Så de er ikke vant med å være inne.

Når kommer det nye kalver?

Ja det kan skje nokså fort det. Jeg vet ikke. Det kan skje rundt mars måned.

På skolens hjemmeside leser vi at Ingvald, den store oksen hadde et forhold til en ung NRF-kvige og at det kan resultere i en kalv (50 % NRF og 50% høylandsfe).

Ja, du fikk med deg det forholdet! Denne NRF-kalven går nå inne så det kan godt skje. Og skulle det bli en kalv så får vi bare se på det som en kuriositet!

(I ettertid har vi dessverre fått bekreftet at det ikke resulterte i en slik kalv).